Fra inventor til fortolker
de første hofoperaers prologer i brydning mellem to kulturer
DOI:
https://doi.org/10.52610/rhs.v6i21.263Abstract
De første eksperimenter med opera omkring 1600 i Italien er påvirket af overgangen fra en mundtlig til en skriftlig kultur, der intensiveres i kraft af udbredelsen af det trykte partitur. Artiklen bringer en analyse af to af de første operaprologer fra henholdsvis Euridice (1600) af Jacopo Peri og Orfeo (1607) af Claudio Monteverdi, hvor de to meget forskellige former for notation diskuteres. Der stilles således skarpt på de individuelle signaler, som de to prologer sender til den fremførende sanger og de retoriske konsekvenser heraf.
Referenser
Bembo, Pietro (1955): Prose della volgar lingua. A cura di Mario Marti. Liviana Editrice, Padova.
Calmeta, Vincenzo (1516): Compendio de cose nove de Vincenzo Calmeta & altri auctori cioe Sonetti Capitoli Epistole Egloghe pastorale Stambotti Barzelette Et una predica damore. Venezia.
Carter, Tim (1992): ”Prologue.” The New Grove Dictionary of Opera. Ed. Stanley Sadie, Macmillan Press Limited.
Galilei, Vincenzo [1581]: Dialogo della musica antica et moderna. Giorgio Marescotti, Firenze. (Faksimileudgave (1934), Reale Accademia d’Italia, Roma.)
Hanning, Barbara Russano (1973): ”Apologia pro Ottavio Rinuccini.” JAMS xxvi/2. DOI: https://doi.org/10.2307/830666
– (1980): ”Glorious Apollo: Poetic and Political Themes in the First Opera.” Renaissance Quarterly, vol. xxxii, no. 4.
Lindhardt, Jan (1989): Tale og skrift. To kulturer. Munksgaard, København.
Monteverdi, Claudio [1609]: Orfeo. Venezia. (Faksimileudgave (1993), Studio per edizioni scelte, Firenze).
Ong, Walter J. (1982): Orality & Literacy. The Technologizing of the Word. Routledge, London and New York. DOI: https://doi.org/10.4324/9780203328064
Palisca, Claude V. (1994-a) : ”Vincenzo Galilei and some Links between ’Pseudo-Monody’ and Monody.” Studies in the History of Italian Music and Music Theory, Clarendon Press, Oxford. DOI: https://doi.org/10.1093/oso/9780198161677.003.0012
Palisca, Claude V. (1994-b): ”The First Performance of Euridice.” Studies in the History of Italian Music and Music Theory, Clarendon Press, Oxford. DOI: https://doi.org/10.1093/oso/9780198161677.001.0001
Peri, Jacopo [1600]: Euridice, Firenze. (A-R Editions (1981), Inc. Madison. Ed.: Howard Mayer Brown). DOI: https://doi.org/10.31022/B036-37
Porter, William V. (1965): ”Peri and Corsi’s Dafne: Some New Discoveries and Observations.” JAMS, vol. xviii. DOI: https://doi.org/10.2307/830682
Ruf, Wolfgang (1997): ”Aria/air/ayre/Arie.” Handwörterbuch der musikalishen Terminologie. Ed.: Hans Heinrich Eggebrecht, Franz Steiner Verlag, Stuttgart.
Solerti, Angelo (1903): Le origini del melodramma. Fratelli Bocca, Torino.
– (1905): Gli albori del melodramma. Remo Sandron, Milano.
Talentoni, Giovanni (1587): Lettione sopra ’l principio, narratione, & epilogo del Canzonier del Petrarca. Per Filippo Giunti, Firenze.
Toscanella, Orazio (1561): La Retorica di M. Tullio Cicerone a Gaio Herennio, ridotta in alberi. Venezia.
Unger, Hans-Heinrich (1941): Die Beziehungen zwischen Musik und Rhetorik im 16-18 Jahrhundert. Konrad Trilsch Verlag, Berlin.
Wikshåland, Ståle (1997): ”…en melodi som unnslipper, en innskrift som består.” Studier i Claudio Monteverdi og musikalsk barokk. Universitetsforlaget, Oslo.
##submission.downloads##
Publicerad
Referera så här
Nummer
Sektion
Licens
Copyright (c) 2024 Rhetorica Scandinavica
Detta verk är licensierat under en Creative Commons Erkännande-Ickekommersiell-IngaBearbetningar 4.0 Internationell-licens.
Open Access; CC Erkännande-IckeKommersiell-IngaBearbetningar 4.0
