Medisinsk publisering
Standardisert fagformidling i industriell skala
DOI:
https://doi.org/10.52610/rhs.v12i47.434Abstract
Vitenskapelig publisering i medisin har et stort volum og reguleres av mange og til dels omfattende normer. Normene omhandler både krav til at forskningsresultater skal offentliggjøres, hvor publiseringen skal skje, og hvordan enkeltpublikasjoner skal bygges opp. Spesielt detaljert reguleres disposisjonen og utformingen av enkeltartikler med utgangspunkt i den såkalte IMRAD-strukturen (innledning, metode, resultat ”and” diskusjon).
Referenser
Angelis C, Drazen J, Frizelle F et al. ”Registrering av kliniske forsøk”. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124:2339.
COPE: http://www.publicationethics.org.uk
EQUATOR: http://www.equator-network.org
ERC (European Research Council): http://erc.europa.eu/pdf/open-access.pdf
Fløttum K. ”En språklig analyse av norsk medisinsk prosa”. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 65–8.
Grepstad O. Det litterære skattkammer. Sakprosaens teori og retorikk. Oslo: Samlaget, 1997.
Helsinkideklarasjonen: http://www.etikkom.no/retningslinjer/helsinkideklarasjonen
Hill AB. ”The reasons for writing”. BMJ 1965;2:870–2. DOI: https://doi.org/10.1136/bmj.2.5466.870
Huth EJ, Case K. ”The URM: Twenty-five years old”. Science Editor 2004;27:17–21. DOI: https://doi.org/10.1163/9789004483385_005
ICMJE (International Committee of Medical Journal Editors): www.icmje.org
International Committee of Medical Journal Editors. ”Guidelines on authorship”. BMJ 1985; 291:722. DOI: https://doi.org/10.1136/bmj.291.6497.722
Johnsen EB. Den andre litteraturen. Oslo: Cappelen Akademisk, 1995.
Larsen Ø, Nylenna M. ”Medisinsk sakprosa som samfunnsbygger”. I: Johnsen EB, Eriksen TB, red. Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1955. Bind I. Oslo: Universitetsforlaget, 1998: 302–13.
Martinson BC, Anderson MS, deVries R. ”Scientists behaving badly”. Nature 2005;435:737–8. DOI: https://doi.org/10.1038/435737a
Marusic M, Bozikov J, Katavic V et al. ”Authorship in small medical journal: a study of contributorship statements by corresponding authors”. Sci Eng Ethics 2004;10:493–502. DOI: https://doi.org/10.1007/s11948-004-0007-7
NLM (National Library of Medicine): http://www.nlm.nih.gov/ocpl/anreports/fy2005.pdf .
http://www.nlm.nih.gov/pubs/factsheets/medline.html
NORA (Norwegian Open Research Archives): http://www.ub.uio.no/nora/
NOU (Norges offentlige utredninger): God forskning – bedre helse. NOU 2005:1. Oslo: Statens forveltningstjeneste, 2005.
Nylenna M, Andersen D, Dahlquist G et al. ”Handling of scientific dishonesty in the Nordic countries”. Lancet 1999;354:57–61. DOI: https://doi.org/10.1016/S0140-6736(98)07133-5
Nylenna M, Larsen Ø. ”Medisinsk publisering i Norge 1905–2005”. Tidsskr Nor Lægeforen 2005;125:1506–9.
Nylenna M, Aasland OG. ”Doctors’ learning habits: CME activities among Norwegian physicians over the last decade”. BMC Medical Education 2007, 7:10 (doi:10.1186/1472-6920-7-10) DOI: https://doi.org/10.1186/1472-6920-7-10
Nylenna M. ”Den ideala medicinska tidsskriften i IT-åldern”. Läkartidningen 2004; 101:60-3.
Nylenna M. ”Medisinsk publisering – kunnskapsformidling eller personlig promovering?” Tidsskr Nor Lægeforen 1996; 116: 3652–5.
Nylenna M. Publisere & presentere. Medisinsk fagformidling i teori og praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2008.
Nylenna M. ”Små nasjonale tidsskrifter – har de noen fremtid?” Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 4–8. DOI: https://doi.org/10.56373/2006-4-12
Oviedo-konvensjonen: http://www.coe.int/t/e/legal_affairs/legal_co-operation/bioethics/activities/biomedical_research/195%20Protocole%20recherche%20biomedicale%20e.pdf
Pignatelli B, Maisonneuve H, Chapuis F. ”Authorship ignorance: views of researchers in French clinical settings”. J Med Ethics 2005;31:578–81. DOI: https://doi.org/10.1136/jme.2004.009449
Rapport fra granskingskommisjon oppnevnt av Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF og Universitetet i Oslo 18. januar 2006. Oslo: Rikshospitalet-Radiumhospitalet/Universitetet i Oslo, 2006.
Rudeng E. Faglitteraturen i offentligheten. Oslo: Universitetsforlaget, 1991.
Seglen PO. ”Er medisinere de eneste som kan forske?” Apollon 1997, http://www.apollon.uio.no/vis/art/1997/2/forske
Store Norske Leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget, 2006.
Tamber PS, Godlee F, Newmark P. ”Open access to peer-reviewed research: making it happen”. Lancet 2003;362:1575–7. DOI: https://doi.org/10.1016/S0140-6736(03)14748-4
Tønnesson JL. Hva er sakprosa? Oslo: Universitetsforlaget, 2008.
UHR (Universitets- og høgskolerådet): http://gammel.uhr.no/utvalg/forskning/vitenskapeligpublisering/nyterminologi.htm
Van der weyden MB. The ICMJE and URM: ”Providing independent advice for the conduct of biomedical research and publication”. I: Singh AR, Singh SA red. The Academia-Industry Symposium MSM 2007: Medical practice and the pharmaceutical industry. And ever the Duo shall meet. MSM 2007:5:15-24. DOI: https://doi.org/10.4103/0973-1229.32145
WAME (World Association of Medical Editors): www.wame.org
##submission.downloads##
Publicerad
Referera så här
Nummer
Sektion
Licens
Copyright (c) 2025 Rhetorica Scandinavica
Detta verk är licensierat under en Creative Commons Erkännande-Ickekommersiell-IngaBearbetningar 4.0 Internationell-licens.
Open Access; CC Erkännande-IckeKommersiell-IngaBearbetningar 4.0
