Kreativitet

– en femte etosdimensjon?

Författare

Nyckelord:

Ethos, Creativity, authenticity, late modernity, culture, practice, praxis

Abstract

Kan kreativitet forstås som en særskilt dimensjon ved etos? I artikkelen argumenteres det for at det særlig i en senmoderne kontekst kan tilføre klarhet i undersøkelser av etos hvis kreativitet legges under lupen som en egen dimensjon. Artikkelen tar følge med den tyske kultursosiologen Andreas Reckwitz i hans diagnostisering av senmoderniteten i Vesten som en kultur preget av «det singulære» (2019, 2021) hvilende på «oppfinnelsen av kreativitet» som en bærende samfunnsverdi (2020b). I artikkelen følges også et spor lenger tilbake, nemlig til renessansehumanismen. Her finner vi måter å etablere etos på som bidro til å legge grunnen for den moderne retorikkens praktisering av kreativitet i omgang med tekster og retorisk diskurs. Artikkelen setter avslutningsvis opp en liste med fem kvaliteter som representerer en etospraksis der «forskjeller» (eller différance) utprøves for å skape noe nytt og bemerkelsesverdig  eller for at retor skal fremstå som kreativt nyskapende.

Referenser

Aristoteles (2006). Retorikk. Oversatt av T. Eide. Vidarforlaget.

Bakewell, S. (2023). Humanly possible. Seven hundred years of humanist freethinking, enquiry and hope. Chatto & Windus.

Baumlin, J. S., & Scisco, P. L. (2018). Ethos and its constitutive role in organizational rhetoric. In The Handbook of Organizational Rhetoric and Communication (pp. 201–213). John Wiley & Sons, Inc. https://doi.org/10.1002/9781119265771.ch14

Blikstad-Balas, M. (2014). Vague concepts in the educational sciences: implications for researchers. Scandinavian Journal of Educational Research, 58(5), 528-239.

Brinch, I. (2023). Etos i skrift, sak og sjel - tanker om skriving som karakterskaping. Rhetorica Scandinavica vol. 27 nr. 87, 72-88. DOI: https://doi.org/10.52610/rhs.v27i87.119

Burke, K. (1969). A grammar of motives. University of California Press.

Cherry, R. D. (1998). Ethos versus persona. Self-representation in written discourse. Written Communication Vol 5, nr. 3, 251-276. https://doi-org.ezproxy2.usn.no/10.1177/0741088388005003001

Derrida, J. (2006) Différance. I J. Derrida. Dekonstruksjon. Klassiske tekster i utvalg. Oversatt. Innledning av K. Gundersen. Spartacus

Eden, K. (2012). The renaissance rediscovery of intimacy. University of Chicago Press.

Foucault, M. (2002a). Forelesninger om regjering og styringskunst. Forord ved Iver B. Neumann. Cappelen akademisk.

Foucault, M. (2002b/1972). Archaeology of knowledge. Oversatt av A.M. Sheridan Smith. Routledge.

Glăveanu, V. P (2023). Difference. I Glăveanu, V. P., Tanggaard, L., & Wegener, C. (red.) Creativity – a new vocabulary (2. utg.), s. 61- 69. Springer International Publishing. https://doi.org/10.1007/978-3-031-41907-2

Glăveanu, V. P. (2021). Creativity. A very short introduction. Oxford University Press.

Johansen, A. (2002). Talerens troverdighet: Tekniske og kulturelle betingelser for politisk retorikk. Universitetsforlaget.

Kneupper, C. W. (1985). The relation of agency to act in dramatism: A comment on “Burke’s act.” College English, 47(3), 305–308. https://doi.org/10.2307/376784

Newman, G. E. (2019). The psychology of authenticity. Review of General Psychology, 23(1), 8–18. https://doi.org/10.1037/gpr0000158

Newman, G. E., & Smith, R. K. (2016). Kinds of authenticity. Philosophy Compass, 11(10), 609–618. https://doi.org/10.1111/phc3.12343

McCroskey, J. C. (2016). An introduction to rhetorical communication: A western cultural perspective. Routledge.

Perinbanayagam, R. (2016). The rhetoric of emotions: A dramatistic exploration. Routledge. https://doi.org/10.4324/9781315134598

Reckwitz, A. (2021). The end of illusions: Politics, economy, and culture in late modernity. Wiley.

Reckwitz, A. (2020a). Society of singularities. Polit.

Reckwitz, A. (2020b). Kreativitetens opfindelse: om den samfundsmæssige æstetieringsproces. Oversatt av Tom Havemann. Hans Reitzels Forlag.

Reckwitz, A. (2019). Singulariteternes samfund: om modernitetens strukturændringer. Oversatt av Tom Havemann. Hans Reitzels Forlag.

Reckwitz, A. (2017). The invention of creativity: Modern society and the culture of the new. Polity.

Ricoeur, P. (2004). Memory, history, forgetting. The University of Chicago Press.

Rosengren, M. (2008). Doxologi: en essä om kunskap. Retorikforlaget. https://doi.org/10.52610/CWIZ1468

Sattler, W. M. (1947). Conceptions of ethos in ancient rhetoric. Speech Monographs Vol.14 (1-2), 55-65. https://doi-org.ezproxy2.usn.no/10.1080/03637754709374925

Taylor, C. (1989). Sources of the self: The making of the modern identity. University Press.

Taylor, C. (1998). Autentisitetens etikk: Vol. bok nr 33. Cappelen akademisk forlag. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009041404071

Vannini, P., & Williams, J. P. (2016). Authenticity in culture, self, and society. Routledge.

Vatz, R. E. (1973). The myth of the rhetorical situation. Philosophy & Rhetoric, 3, 154–161.

##submission.downloads##

Publicerad

2024-12-18

Referera så här

Brinch, I. (2024). Kreativitet: – en femte etosdimensjon?. Rhetorica Scandinavica, 28(89). Hämtad från http://rhetsc.com.retorikforlaget.se/index.php/rhs/article/view/317